I dagens debatt og på dagens politiske agenda synes begreper som logikk og fornuft å være en mangelvare. Velger man en klovn kan man forvente sirkus.
Jeg leser for tiden om programmering, algoritmer og logiske operatorer. Her kom jeg over en referanse til filosofen Ludwig Wittgenstein og begrepet "logic and reason". Jeg måtte naturligvis se nærmere på disse begreper.
"Logikk" og "fornuft" brukes ofte om hverandre, men de betyr ikke helt det samme. Her er en liten oversikt:
- Handler om regler for gyldig tenkning.
- Brukes for å trekke konsekvente og strukturerte slutninger.
- Ofte knyttet til matematikk, filosofi og programmering.
Eksempel:
Hvis alle mennesker er dødelige og Sokrates er et menneske, da følger det logisk at Sokrates er dødelig.
- Handler mer om evnen til å vurdere hva som er riktig, godt eller klokt.
- Har med praktisk tenkning og dømmekraft å gjøre.
- Mer fleksibel enn logikk – tar ofte med følelser, erfaring og kontekst.
Eksempel:
Det kan være logisk å jobbe 16 timer om dagen for å tjene mest mulig penger, men det er kanskje ikke fornuftig for helsen eller livskvaliteten din.
Hva har så Wittgeistein med dette å gjøre. Wittgenstein – en av de mest fascinerende og mystiske filosofene fra det 20. århundre. Han jobbet særlig med språk, logikk og mening, og hans filosofi kan deles inn i to hovedfaser:
Tidlig Wittgenstein – Tractatus Logico-Philosophicus (1921)
Dette verket er nesten poetisk i formen – skrevet som en serie nummererte påstander. Her forsøker han å definere grensene for hva som kan sies med mening.
Noen hovedidéer:
Sen Wittgenstein – Filosofiske undersøkelser (Philosophical Investigations) (utgitt posthumt i 1953)
Her gjør han en dramatisk vending og kritiserer sine egne tidligere ideer.
Noen viktige tanker:Hva har så Wittgeistein med dette å gjøre. Wittgenstein – en av de mest fascinerende og mystiske filosofene fra det 20. århundre. Han jobbet særlig med språk, logikk og mening, og hans filosofi kan deles inn i to hovedfaser:
Tidlig Wittgenstein – Tractatus Logico-Philosophicus (1921)
Dette verket er nesten poetisk i formen – skrevet som en serie nummererte påstander. Her forsøker han å definere grensene for hva som kan sies med mening.
- "Verden er alt som er tilfellet."
(Første setning i Tractatus) – han mener at verden består av fakta, ikke ting.
- Språk speiler virkeligheten. En setning er meningsfull hvis den avbilder en mulig tilstand i verden.
- Det vi ikke kan tale om, må vi tie om. (Siste og kanskje mest kjente linje i boka.) Alt som ikke kan uttrykkes presist – som etikk, estetikk og metafysikk – må holdes utenfor filosofisk språkbruk.
Sen Wittgenstein – Filosofiske undersøkelser (Philosophical Investigations) (utgitt posthumt i 1953)
Her gjør han en dramatisk vending og kritiserer sine egne tidligere ideer.
- Språk som bruk:
Språk får mening gjennom bruk i en livsform – altså hvordan vi faktisk bruker det i hverdagen.
- "Språkspill":
Ulike typer ytringer følger ulike regler – å be, å love, å kommandere, å fortelle en vits – alle disse er forskjellige språkspill.
- Betydning er ikke en objektiv avbildning:
Han går bort fra ideen om at setninger må speile virkeligheten for å gi mening.
Hvorfor er han viktig?
Wittgenstein snudde opp-ned på mye av hvordan folk så på språk og filosofi. Han inspirerte både logiske positivister (selv om han senere tok avstand fra dem) og språkfilosofer, og mange ser ham som en bro mellom analytisk filosofi og mer eksistensielle eller språklige tilnærminger.
1. Wittgenstein i Luster – som tankeeksperiment
Wittgenstein var kjent for å trekke seg tilbake til isolerte steder for å tenke og skrive, for eksempel sin hytte i Skjolden (som faktisk ligger i Luster kommune i Sogn!). Så det finnes faktisk en direkte forbindelse mellom ham og Luster!
Han bygde ei lita hytte ved Eidsvatnet i Skjolden i 1914, og det var der han jobbet med deler av det som skulle bli Tractatus Logico-Philosophicus. Han valgte dette stedet nettopp fordi det var isolert, naturskjønt og rolig – perfekt for å fokusere på de dypeste logiske og språklige spørsmålene.
2. Natur og filosofi
Luster, med sine fjell, fjorder og stillhet, gir en perfekt ramme for den slags kontemplative livsstil Wittgenstein søkte. Det blir en slags fysisk metafor for hans filosofi: bak alt bråket, det uklarhetene i språket, finnes det kanskje en ro, en "grense for det som kan sies".
3. Wittgenstein's arv i norsk sammenheng
Det er et økende engasjement rundt Wittgenstein i Skjolden/Luster. Det finnes i dag et Wittgenstein-senter der og til og med en rekonstruksjon av hytta hans. Så hvis du er interessert i filosofi og natur, er Luster faktisk et reisemål med ekte Wittgenstein-verdi.
Så en liten digresjon for investorer som ønsker å kjøpe aksjer i Luster Energi AS eller Luster Energiverk AS hvor vedtektene krever at du er en god lustring for å kunne få kjøpe!
Det er et økende engasjement rundt Wittgenstein i Skjolden/Luster. Det finnes i dag et Wittgenstein-senter der og til og med en rekonstruksjon av hytta hans. Så hvis du er interessert i filosofi og natur, er Luster faktisk et reisemål med ekte Wittgenstein-verdi.
Så en liten digresjon for investorer som ønsker å kjøpe aksjer i Luster Energi AS eller Luster Energiverk AS hvor vedtektene krever at du er en god lustring for å kunne få kjøpe!
Hva er en god lustring?
En god lustring er:
- Stolt av dalen og fjella sine – kjenner sin plass i Sogn og tar natur og tradisjon på alvor.
- Praktisk og løysingsorientert – om noe går i stykker, så fiksar ein det sjølv.
- Tålmodig og nøysom – pengar veks ikkje på tre, og ein skal ikkje sløse.
- Kjapp i replikken, men raus med smilet – gjerne litt tørr humor, men alltid med glimt i auget.
- God på dugnad – for det er jo slik bygda held seg oppe.
- Kjenner slekta si bakover fem ledd – og helst kven som bur kvar i heile kommunen.
Er det logikk eller fornuft som legger grunnlaget for slike vedtekter?