Redaktør Trygve Hegnar: Leder i Finansavisen lørdag 4.mai 2024
Flere millioner skatteytere har levert sine skattemeldinger, og for de fleste er dette en relativt grei sak. Med forhåndsutfyllingen fra Skatteetaten er det meste gjort.
En som kan glede seg spesielt, er finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Det ble ikke noe formuesskatt på partilederen i 2023 heller. Som vi har påvist her i Finansavisen, settes ligningsverdien av gårdene nærmest lik null, og det er jo en fordel hvis gården, med bolig, kårbolig, driftsbygninger og maskiner har en markedsverdi på 10-20 millioner kroner.
Flotte og velholdte gårder, slik finansministeren eier, blir et lite skatteparadis.
Ordinære skatteytere får en rabatt på 75 prosent på bolig, mens sekundærbolig nå settes til markedspris ved formuesberegningen. Vårt poeng er at bønder får en skattemessig fordel som ikke er så lett å forstå eller forklare. Regjeringen smører sine.
Og, som en leser sa i går, smøringen eller den økonomiske prioriteringen av bøndene, gjelder også det omstridte forbudet mot innleie av midlertidig arbeidskraft.
Regjeringen vil ha faste ansettelser i alle yrker og bransjer, men det er ett stort unntak. Landbruket.
Bøndene henter hvert år inn minst 20.000 arbeidstagere fra EU-land og Vietnam, og disse personene er, som alle vet, ikke fast ansatte, men midlertidig arbeidskraft som jobber noen uker eller måneder. De plukker jordbær, høster epler og plommer og tar seg av salatbladene.
Utlendingene dekker et behov for kortsiktig ansettelse.
Det er flott, og det er tariffer og andre krav om bolig, arbeidstid og forpleining.
Men samtidig er det forbudt for alle bedrifter innen bygg og anlegg på Østlandet (Stor-Oslo) å leie inn midlertidig arbeidskraft for å bygge en bolig, et lager eller et kontorbygg.
Det er en grov diskriminering av bygg og anlegg og en favorisering av bøndene.
Eller for å si det litt brutalt. Regjeringen og finansminister Slagsvold Vedum smører sine egne velgere.
Det er hevdet at forbudet mot innleie innen bygg og anlegg skyldes at det er mye juks og fanteri der, men det er et veldig dårlig argument. Det er mange historier om bønder som også utnytter den billige arbeidskraften.
Poenget er at bøndene får leie inn hva de vil og har behov for. Så mange de vil og på sine vilkår.
Ikke noe krav om fast ansettelse på gården, nei.
Og når det er slik, så burde det være like lett og ønskelig at bilverkstedet som trenger litt ekstra arbeidskraft, eller gravemaskinselskapet som får en hastejobb med noen rør eller asfalt, må få slippe å ansette fast ansatte.
Hvordan er det med fiskeforedling langs kysten? Ved mottakene som plutselig må ta imot masse fisk som skal sløyes, og så er det full stopp neste uke. Fast ansettelse? Helt umulig.
Arbeidsgiverne, enten det er bønder, fiskere eller et verft som skal ha et skip ferdig innen en tidsfrist, må få ansette som de vil. Arbeidskraften må få flyte fritt.
Alle må få gjøre som bøndene. Spesialbehandling er ikke bra. Det er en form for smøring.