Jeg gjengir i dag et innlegg Anniken Haugli publiserte i Dagens Næringsliv 20.07.2024:
Finansministeren har kalt fjerning av formuesskatten for «gift i den norske modellen». Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå er nok et bevis for at han tar feil.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum gikk for en tid tilbake til angrep på de som mener formuesskatten må fjernes. Til VG sa han at «fjerning av formuesskatten vil være gift i den norske modellen.» Videre sa han en fjerning ville føre til at 24.800 personer ble «nullskattytere».
I 2020 påsto Jonas Gahr Støre noe tilsvarende. Den gang sa han at «fjerner du formuesskatten med dagens system, så produserer du over 25.000 nullskattytere.» Men hvem er disse personene?
Det forsøkte Statistisk sentralbyrå å svare på forrige uke. I artikkelen «Hvem er det som kun betaler formuesskatt?» ser Vedums eget fagorgan nærmere på de 24.800 personene som i 2022 ikke ville betalt formuesskatt hvis den hadde blitt fjernet. Artikkelen har flere interessante funn som står i sterk kontrast til Finansministerens påstand om at en fjerning ville vært «gift i den norske modellen»:
- I 2022 var det 623.400 bosatte personer over 17 år som betalte formuesskatt. Av disse var det 24.800 personer som ikke betalte inntektsskatt.
- Av de 24.800 personene er det 82 prosent kvinner med en snittalder på om lag 70 år. 16.400 av disse hadde så lav alderspensjon at de fikk all inntektsskatt fra alderspensjon fjernet av skattefradraget for alderspensjon.
- Litt over halvparten av de 24.800 personene som kun betalte formuesskatt i 2022 står oppført med en individuell nettoformue på under 3 millioner kroner. Gruppen med nettoformue under tre millioner kroner har en medianalder på 74 år, og en kvinneandel på hele 91 prosent.
- Gruppen på 2300 personer med over ti millioner i nettoformue har en medianalder på 61 år og en kvinneandel på 58 prosent.
Til tross for at flesteparten av Støre og Vedums «nullskattytere» er personer med nedbetalte hus og litt penger på sparekontoen, er det også personer med særlig høy formue i statistikken.
Blir disse «nullskattytere» hvis formuesskatten på kjetting, lagerlokaler og annen arbeidende kapital fjernes? Nei, mener Civita som i samarbeid med Handelshøyskolen BI og Ny Analyse i 2019 så nærmere på tilgjengelig skatte- og formuesdata.
Kort fortalt viser analysen at det ikke er mulig for en formuende enkeltperson å slutte å betale personlig skatt flere år på rad hvis formuesskatten på arbeidende kapital fjernes. Det kan være mulig i enkeltår, men ikke over flere år.
Formuesskatten på arbeidende kapital må fjernes. Den hemmer vekst, verdiskaping og lønnsom jobbskaping og er en skatt som kun ilegges norske eiere, mens stat og utenlandsk kapital ikke betaler den.
Både Kapitaltilgangsutvalget fra 2017 og Skatteutvalget fra 2022 peker på flere skadelige virkninger av skatten som må betales uavhengig av om man tjener penger eller ikke. Å fjerne skatten vil, som Statistisk sentralbyrå viser, ikke være «gift i den norske modellen».
Tvert om vil det være et fornuftig grep som sikrer norsk privat eierskap.