Snittraten i capesizemarkedet så langt i 2024 er oppe i rundt 24.000 dollar dagen. Bedre start på året har ikke tørrlastrederiene hatt på 14 år.

«Det har ikke vært en bedre start på året i tørrlastmarkedet på 14 år. Siden midten av desember i fjor har spotratene i capesizemarkedet, for ikke-øko-skip, ligget på rundt 24.000 dollar pr. dag. Det er omtrent 11.000 dollar høyere enn det vi hadde i vår forrige kvartalsprognose,» skriver Clarksons-analytiker Frode Mørkedal i en tørrlastoppdatring mandag.

Oppjusterer rateforventningene
Gitt dagens sterke fundamentale forhold i tørrlastmarkedet har Clarksons oppjustert rateforventningene for 2024 fra 22.000 dollar dagen til 26.000 dollar dagen, mens rateforventningene for 2025 er oppjustert fra 25.000 til 29.000 dollar dagen.

– Tørrlastmarkedet fremstår som svært lovende. Utfordringene knyttet til Panama- og Suezkanalene har medført en økning i etterspørselen etter tørrlastskip med omtrent tre prosent. Det er imidlertid den robuste eksporten av brasiliansk jernmalm som utgjør hoveddriveren for den markante stigningen i fraktrater for capesize-skip, som nå overgår 35.000 dollar dagen, sier Mørkedal.

Næringslivet har kastet slipset og forbereder opprør. 

Nå må dere tørre å kvitte dere med dannetheten og rope høyt, skriver Arve Juritzen (H).

Organisasjonen for små og mellomstore bedrifter, SMB Norge, har startet et nasjonalt opprop for næringslivet.

Det er viktig, for etter flere år med LOs tabloide nedsnakking av de som skaper arbeidsplassene, SVs «Ryk og reis» og Arbeiderpartiets uforutsigbare vinglepolitikk, er det nødvendig at bedriftseierne tør å komme ut av skapet og forteller oss hvor skapet skal stå.

Det er viktig at dere som er ledere og eier av bedrifter i alle størrelser tar plass i offentligheten, viser ansikt og er stolte av at det er dere som skaper verdier for Norge.

I min tid som gründer og næringslivsleder, og nå som politiker, har jeg møtt mange bedriftseiere som forteller sterke historier om hvordan feilslått politikk og mediehets nesten har fått dem til å gi opp. Og mange har gitt opp og forlatt landet, fulgt av forakt og hån fra LO, media og politikere.

Pensjon spises opp av formuesskatt: – En straff for ikke å ha brukt opp penger på fest og moro

Høy beskatning av formue spiser opp velstående nordmenns pensjon. Jo rikere man er, jo mer går man i minus. – Oppleves som en straff for ikke å ha brukt opp pengene på fest og moro, sier Per-Ole Hegdahl.

Mange nordmenn har høy lønn over mange år, og bygger opp gode verdier i form av boliger, fritidsboliger, sekundærboliger, biler, båter, ulike fond, spareprodukter og aksjer. At formuen beskattes med 1 prosent opp til 20 millioner og 1,1 prosent på overskytende går greit så lenge inntekten er høy.

Mangeårig Steensland-sjef Olav Solberg fortalte at han fikk sjokk da det viste seg at den mangeårige lønnstagerens pensjon ble helt spist opp av formuesskatt og eiendomsskatt.

– Det eksemplifiserer hvordan det rammer når man har levd nøktern. Det kan oppleves som en straff for ikke å ha brukt opp pengene på fest og moro, sier skatteadvokat Per-Ole Hegdahl i Handelsbanken.

Bygutt kjøpte gård – fikk pengesjokk

– Jeg er en urban bygutt som kjøpte meg en fin gård til landsbrukstakst på flere titalls millioner, 4.000 mål, hvorav 3.000 mål skog. – Det er ikke mulig å tjene penger.

Mannen bor fortsatt på Oslo vest, men forelsket seg i en landbrukseiendom i kjøreavstand til hovedstaden. Gården ble kjøpt for flere titalls millioner kroner. Formuesverdien er 5 prosent av kjøpesummen. Rabatten på 95 prosent tilsvarer rabatten på øvrige landbrukseiendommer Finansavisen har omtalt.

– Jeg håper inderlig ikke at formuesverdien på landbrukseiendommer settes opp. Den skattereduksjonen jeg får kommer godt med, men monner overhodet ikke, sier mannen, som ikke vil stå frem med navn.
Via nettjenesten Gårdskart kan man avlese at eiendommen består av godt over 100 mål fulldyrket jord, mange titalls mål innmarksbeite, godt over 3.000 mål produktiv skog, og 500 mål annet markslag pluss mange titalls mål vei, vann og bebyggelse.

Oslo tingrett har avgjort at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom ikke får medhold i at tillatelsen til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er ugyldig. 

Full seier for Nordic Mining.

Søksmål ble tatt ut i 2022, men saken har pågått i 15 år.

Taperne, altså Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, opptrer som barn, og kommer med de mest umodne og håpløse anførsler. Lederen i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, sier, med den vanlige arrogansen og selvsikkerheten, at «vi er både sinte og skuffede. Denne dommen er en krise for naturens rettsvern i Norge,» og stortingsrepresentant Une Bastholm fra MDG sier «at retten velger å sende hele regningen for saksomkostninger på 1,4 millioner kroner til miljøorganisasjonene er en lei hersketeknikk. Det hindrer demokratisk tilgang til rettsstaten.»

Hersketeknikk i Oslo tingrett?