Inflasjonen, som sentralbankene nå demper med høye renter, ble forsterket av lave renter i forkant, viser Norges Bank-studie.

Først kom pandemien, og så angrepet på Ukraina. Siden har inflasjonen ikke bare vært høy, men også svingt mye i de fleste land. Samtidig har forklaringene på den høye inflasjonen sprikt. Noen har særlig pekt på at tilbudssiden har vært kraftig forstyrret de siste tre årene, med høye gasspriser, og forsinkelser og flaskehalser i leveransene av de fleste varer.

Andre har pekt på arbeidsmarkedet med høy lønnsvekst, på økte marginer fra bedriftene eller på en for ekspansiv finans- og pengepolitikk.

Nå viser en Norges Bank-studie (et «working paper», som ikke nødvendigvis gjenspeiler sentralbankens meninger) at det meste av disse svingningene skyldes etterspørselssiden. Det betyr igjen, noe Norges Bank-studien ikke omtaler, at sentralbankenes massive rentekutt og ekspansiv finanspolitikk fra en rekke land er en viktig årsak til at inflasjonen har steget og svingt så mye de siste årene.

Debattinnlegg: Olav Solberg, siviløkonom og pensjonist, Finansavisen 22.02.2024

Staten renner over av kapital. Da er det ikke akseptabelt å betale mer enn 100 prosent av pensjonen i skatt, mener Olav Solberg.

Som nyslått pensjonist, etter et 42 år som lønnstaker i offentlig og privat virksomhet, var det et sjokk å laste ned skattekortet for 2024. Sjokket skyldes at landet man trofast har betalt omtrent 50 prosent skatt til i alle år, nærmest vil konfiskere ens fremtidige livsgrunnlag. 

Forklaringen er formuesskatt.

Når man har vært yrkesaktiv i 42 år, har man – ikke overraskende – nedbetalt boliglån, anskaffet feriesteder for egen familie, og spart opp litt finanskapital for å spe på pensjonen (etter råd fra det offentlige om å «ta ansvar for egen alderdom»). Det er da deprimerende å konstatere at man skal betale mer i skatt enn det man mottar i pensjon. Mer enn 100 prosent av pensjonen skal altså betales i skatt.

Leder i bladet Vesterålen 13.02.2024

Politiets sikkerhetstjeneste har Andøya i søkelyset. Kjærsti Helland, som leder (PST) i Nordland, slår overfor VG fast at det skjer mye her som andre land har stor interesse av, og som Norge har behov for å skjerme. Her finnes sensitiv og viktig informasjon å hente for stater som er rivaliserende eller direkte uvennlige på den globale sikkerhetspolitiske arenaen. PST-lederen slår fast på Andøya har mange viktige etterretningsmål på et lite geografisk område.

Her ligger Andøya flystasjon, Forsvarets stasjon Andøya, Andøya Spaceport og Andøya skytefelt. Alle bidrar til å gjøre «Norges hangarskip» til et brennpunkt for utenlandsk interesse.

PST observerer biler, turister som stopper på steder hvor det ikke er naturlig, personer som fotograferer og gjør oppmålinger, og andre som forsøker å komme på innsida av disse virksomhetene blant annet ved å søke om stillinger.

Kristin Clemet i Nettavisen 10.02.2024

I VG 8. februar går finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til frontalangrep på dem som vil fjerne formuesskatten.
Han mener at tanken om å fjerne formuesskatten er «unorsk», og han fremstiller gratis skole, gratis helsetjenester og billige barnehager som noe fantastisk og unikt. En fjerning av formuesskatten vil, ifølge Vedum, være «gift i den norske modellen» og ramme vanlige folk.

Senterpartiet har endret mening
For 10 år siden var Senterpartiet tilhenger av denne unorske giften. Den gangen mente Senterpartiet det samme som mange andre mener i dag: Partiet ville, ifølge partiprogrammet, «fjerne formuesskatt på arbeidende kapital». Å fjerne hele formuesskatten var ikke aktuelt for Senterpartiet den gangen – men det er det heller ikke for særlig mange i dag. De fire borgerlige partiene har bare lovet å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.

Hva som har fått Vedum til å endre mening vet jeg ikke, men jeg har en mistanke: Formuesskatten på næringskapital innbringer nå så mye penger til staten at det er blitt vanskelig for politikerne å fjerne den. Om det er mye eller lite kan forresten diskuteres. Det avhenger av øynene som ser.

Det er altfor defensivt å bare lene seg tilbake og se på at offentlig sektor fortsetter å vokse, skriver Kristin Clemet i Civita som tilsvar til Kari Elisabeth Kaski (SV).

«Offentlig sektor bør bli større», skriver Kari Elisabeth Kaski (SV) i Finansavisen 24. januar. Hun har rett i én ting: Etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester vil øke sterkt i årene som kommer.

Men hun argumenterer mot stråmenn når hun later som om høyresiden mener at det ikke skjer verdiskaping i offentlig sektor. Det er også feil at høyresiden vil privatisere helse- og omsorgstjenestene, slik at bare «de som har råd til det, kjøper dem fra kommersielle aktører». Dette er knapt nok på den politiske agendaen i Norge.

Det som diskuteres, er om private aktører skal kunne drive og yte velferdstjenester på oppdrag fra og betalt av det offentlige. Private og kommunale barnehage- og sykehjemsplasser vil dermed koste nøyaktig det samme for brukerne.